En meget engasjert og patriotisk ordfører møtte oss på rådhuset i Hjelmeland kommune. Terje Thornquist tok godt imot oss i sitt hjørnekontor. Kontoret har panoramautsikt utover fjorden med hvite snødekte fjell i bakgrunnen, og gir assosiasjoner til et mangfold få kommuner kan skilte med.

Av Trude Hallerud Eggebø

Hjelmelandsbuen er som mange ryfylkinger arbeidssomme, gründertyper, gjestfrie og veldig glad i natur og friluftsliv. Med sin plassering midt i Ryfylke med både sjø og høyfjell skulle kommunen ha alle forutsetninger for variasjon både i fritid og næring. - Vi har det lille ekstra, sier en tydelig stolt ordfører. - Få kommuner har så store kontraster å vise til, fra ytterst med holmer og strandidyller, blide bygder til barskt høyfjell med vill natur.

Store visjoner
Hjelmeland kommune har i sitt planleggingsarbeid fastlagt sin visjon: “Hjelmeland i pluss!” Ordføreren er tydelig begeistret for visjonen. - Den sier noe om alle satsingsområder, ivrer han, enten det gjelder økonomi, næringsutvikling, fødselstall, befolkningsutvikling og ikke minst når det gjelder kommunikasjon.

Kulturtilbud og bygdemobilisering er på topp i Hjelmeland. Her trives både små og store.

Terje Thornquist er ordfører i Hjelmeland på tredje perioden for Krf.

Økonomi
Kraftinntekter fra Lyse og Ulla-Førre har satt kommunen i stand til å bygge opp et godt desentralisert tjenestetilbud som ellers ikke ville vært forsvarlig. Med skole i syv av bygdene og barnehage i alle åtte, har økonomien blitt atskillig strammere etter at staten endret reglene for kraftinntekter til kommunene. - Dersom vi sammenligner oss med andre kommuner på vår størrelse, må vi likevel si at vi har en rimelig god økonomi, sier Thornquist fornøyd.

Næringsutvikling
Næringsstrukturen har forandret seg kraftig i Hjelmeland. Tidligere var jordbruket den største og viktigste næringsveien. I likhet med andre steder har antall arbeidsplasser gått ned i det tradisjonelle landbruket. -Bøndene har vært forutseende og utnyttet mulighetene til omstilling og opparbeiding av tilleggsnæringer for å møte stadig tøffere rammebetingelser, forteller Thorquist. -Derfor har vi en sterk primærnæring også i dag.

Laksehovedstaden
Havbruk har nå overtatt som den sterkeste næringsgren i Hjelmeland. - Store markeder i Europa har nytt godt av fisk fra våre oppdrettsanlegg og slakterier. Med kort avstand til markedene i Europa og produkter med høy kvalitet, er utviklingen meget god og framtidsutsiktene lyse, sier en optimistisk ordfører og legger til at Hjelmeland med rette kan kalle seg “Laksehovedstaden på Sør-Vestlandet”.

Etter fire år med oppdrett av kveite og torsk ble verdens største hvitfisk-slakteri åpnet før jul. Hvitfisk er et område med enorme muligheter i åra som kommer.

I 2003 ble verdens største forskningsanlegg for laks- og aureoppdrett åpna. “Centre for Aquaculture Competense” (CRC) har som visjon å skape verdens mest moderne kompetansesenter for dokumentasjon, teknologiutvikling og anvendt forskning gjennom bruk av fullskalaforsøk i moderne og bærekraftige lakse- og aureoppdrett.

“Hjelmeland i pluss” betyr at vi skal ha en positiv utvikling av arbeidsplasser i kommunen. - Gjennom bevisst satsing på næringsutvikling gjennom 30 år har vi oppnådd et sterkt og variert næringsliv, forteller ordføreren. -Vi har prioritert å bygge opp under og støtte enkeltpersoner i bedriftene. Det er jo det næringsutvikling dreier seg om - enkeltpersoner som vil og tør noe! Er det noe som ligger ordføreren nær etter snart tre perioder i stolen, er det tilrettelegging for gründere og folk som har vilje og evne til å satse.

Hjelmeland Næringsutvikling (HNU) ble opprettet i 1993 for å yte rådgivingstjenester overfor eksisterende bedrifter og etablerere. HNU er eid av Hjelmeland kommune og har varierte arbeidsoppgaver. De driver turistkontoret som er åpent hele året. Nyetablerere får hjelp til idèutvikling, forretningsplaner og utarbeiding av søknader. Eksisterende næringsliv har tilbud innen kurs, opplæring og markedsføringstiltak. Skolene i Hjelmeland nyter også godt av HNU. Hvert år får femte og niende klasse besøk av direktør Terje Borgen eller andre ansatte i utviklingsselskapet. Til sist har NHU også sekretæransvar i næringsforeningen, reiselivslaget og Norsk Frukt & Laksefestival.

- Økonomien strekker ikke til alle ønskelige tiltak. Etter samtaler med næringslivet var meldingen klar: La kommunen ta seg av kommunikasjon, så ordner vi resten. Noe av det aller viktigste både for våre bedrifter, arbeidsmarkedet, lokalbefolkningen og turister er kommunikasjon, og dette har vi tatt alvorlig. Derfor har kommunen spyttet inn midler i både riks- og fylkesveier for å bedre rammebetingelsene for eget næringsliv, forteller Thornquist ivrig.

Få flere barn!
En av Hjelmelands største utfordringer er å øke folketallet. 2003 viste en god vekst, men i 2004 ser det ut til å ha stagnert.

-Vi satser stort på å legge forholdene til rette for å få eldre ungdom og barnefamilier å etablere seg i Hjelmeland, sier Terje. -Vi har et variert næringsliv som gir tilbud om jobb til både mann og kone, stor satsing på kommunikasjon som gir muligheter for pendling, full barnehagedekning og en desentralisert skolestruktur. Dette blir satt pris på av barnefamiliene. Et aktivt kulturtilbud i stadig utvikling og med mange spennende prosjekt, gjør at både ung og gammel kan trives hos oss.

Hjelmeland er en naturkommune, og i disse dager er man igang med planleggingen av en naturbarnehage. Med så mange naturgitte forutsetninger bør barna få bruke alle mulighetene som ligger utenfor stuedøra.

Selv om vi føler mye er gjort for å gjøre kommunen attraktiv, er det fortsatt mye igjen å ta fatt på. I en verden med så store forandringer vil en aldri komme i mål med denne satsingen. Det er det som gjør det så spennende, sier en ordfører som har boligtomtene klare for alle som vil bosette seg i Hjelmeland.

Egen kommune i overskuelig framtid
I et intervju med en ordfører i en Ryfylkekommune kommer man ikke utenom sammenslåingsspøkelset. Det tar imidlertid Terje Thornquist med rimelig stor ro. -Vi har selvfølgelig hatt temaet oppe til diskusjon, men konklusjonen vår så langt er at vi satser på å opprettholde Hjelmeland som egen kommune. Jeg tror personlig ikke på store enheter, smiler ordføreren. -Mye av det frivillige initiativ og ansvar vil forsvinne. Samfunnsøkonomisk tror jeg rett og slett vi vil tape på det. Med lengre veg til avgjørelsene svekkes lokaldemokratiet og dermed også engasjementet. Derfor har Hjelmeland satset på et aktivt og framtidsretta samarbeid med nærliggende kommuner. Spesielt har felles IT-løsninger med tre kommuner blitt prioritert. Dette ser ordføreren store gevinster av på lang sikt.

Ferjefritt til Stavanger
Ordføreren er ikke redd for overraskelser når ferja blir byttet ut med tunnel fra Stavanger til Strand. - Vi har god plass i skolene, gode arealer for boligbygging, full barnehagedekning med planer om enda mer utvidelse og gode tjenestetilbud forøvrig som tåler større pågang, smiler Thornquist og tilføyer: Jeg vil bare si: Kom til oss, me e’ klar!

Idealkommune?
I samtale med Terje Thornquist får vi et bilde av en idealkommune hvor alle trives og har et godt tilbud. Kanskje blir situasjonen malt litt gyllen av en idealistisk ordfører? En enkel sjekk av levekårs-undersøkelsene gjort de senere år, viser at Hjelmeland så absolutt ligger i toppsjiktet. Dette er det innbyggerne selv som har sagt.

Tilbake