Suksess med
Skotsk Høylandsfe

Det er ti år siden John Inge Naustvik grublet over hvordan han best skulle utnytte gården bedre. På gården på Røyksund går det nå 20 kyr og 20 kalver av typen Skotsk Høylandsfe. Ideen viste seg å fungere mye bedre enn forventet. Nå gir han råd til andre.

Av Tore Svanes

John Inge Naustvik tar imot oss på gården hjemme på Røyksund, like sør for Vormedal. Like utenfor går en ku og en kalv. Selvsagt av typen Skotsk høylandsfe.

Fjelltur ga god idé
Naustvik forteller hvordan han fikk idéen. - Jeg skulle på en fjelltur for 10 år siden, og grublet litt på hvordan jeg hjemme på gården kunne nytte kulturlandskapet bedre. Plutselig kom idéen om skotsk høylandsfe. Et dyreslag jeg hadde hørt skulle være robust og ikke hadde behov for mye stell.
Ikke det at han er lat, for han har fortsatt 140 vinterfora sau på gården og driver med hest, men tanken var mer hvordan utnytte ressursene effektivt. Han var forut for sin tid – og importerte 20 kyr.

Mange lo av han
- Det var mange som lo av meg når jeg i begynnelsen startet med høylandsfe. De mente nok at jeg var litt smårar som kunne komme på å importere og starte med slikt her. I ettertid viser det seg å ha vært en svært fornuftig tanke. I løpet av tre år hadde investeringen betalt seg.

God utnyttelse av kulturlandskapet
- Dyra går ute hele året. På deler av beiteområdet her på Røyksund som jeg tidligere ikke kunne bruke trives høylandsfeet. Det er perfekt, sier han. De vedlikeholder kulturlandskapet på en grei måte.

Enkel driftsform – lite sykdommer
Det er en enkel driftsform. Dyra trenger daglig tilsyn og forsyning av mat, men ellers ordner de seg selv. Siden han for ti år siden importerte dyra har han ikke hatt sykdommer på dyra, og heller ikke hatt bruk for dyrlege. Dyra trives her, sier han. Men selv om dette er en enkel driftsform er det likevel viktig å vite hva man holder på med. Det gjør seg ikke selv. Det er ansvar forbundet med å ha dyrehold, og det er det viktig å ha fokus på. Som leder av dyrevernsnemda vet han hva han snakker om.

Slaktes hjemme – selges privat
Noe av det som gjør dette til god butikk, er at han har gjort en avtale med Gilde. Når dyra skal slaktes kommer slakteren hjem på gården. Dyra blir slaktet på stedet. Dette er mer humant og stresser også dyret mindre. Skrotten tas så med til slakteriet for modning. Senere henter Naustvik skrotten hjem. Der skjæres kjøttet ned og tilberedes. Kjøttet blir i all hovedsak solgt til private kunder. Vi klarer med dette ikke å opprettholde en eventuell forespørsel og leveransegrad til restauranter eller for den saks skyld butikker, og privatsalg er derfor løsningen for min del. Kundene finner veien fram til gården. Og ifølge Naustvik er de svært godt fornøyde.
Hakket kjøtt av høylandsfe er det mange som foretrekker på pizzaen fremfor vanlig kjøttdeig. Og har de en gang forsøkt det, vil de ikke ha noe annet, smiler han.
Prisen er det heller ikke noe å si på. Han tar 120 kroner pr. kilo. Men da får man alt fra hakkekjøtt til ytrefilèt. Spesielt etter at det i media har blitt større fokus på rene naturprodukter har Naustvik merket stor etterspørsel.

Hjelper andre bønder i gang
Nå reiser han selv rundt og hjelper andre med å komme i gang. Det er mange som synes det høres forlokkende og enkelt ut. Men det er viktig at man velger en riktig driftsform. Det må ikke bli for lettvint i jordbruket, poengterer Naustvik. Sammen med offentlige myndigheter arbeider han nå med å kvalitetssikre drift og tilrettelegge for kurs og oppfølging. Jeg føler et ansvar for at de som går i gang med høylandsfe skal vite hvordan det fungerer og gi dem oppfølging helt til de har driften under kontroll selv.

Tilbake til artikler

Astrid i samtale med Rogalandspostens Mona Lunden. Alle foto: Trude Eggebø
Hun er sjefen i flokken. De andre dyrene respekterer rangordningen og venter til hun er ferdig å spise.
Foto: Tore Svanes