- Jeg tenker først og fremst på landbruk, men også fisk og foredling. Rogaland har sterke miljøer innen en rekke produksjoner, for eksempel sau, slaktegris, fjørfe og veksthus.
Over 10 % av landets bønder holder til i Rogaland, det sier en del om hva fylket betyr i landbrukssammenheng. Fylket har gjort utvikling av matproduksjon til et av de viktigste satsningsområdene ved siden av olje og gass. Næringslivet støtter opp om denne satsingen og utnytter Rogalands store og viktige ressurser.
Vil stimulere til lokal produksjon
Landbruksministeren har hele tiden arbeidet for å få et større mangfold av norske matspesialiteter og mat med lokal identitet. – Vi forsøker etter beste evne å stimulere til økt lokal produksjon, sier Sponheim. - Jeg vil også hevde at mat med lokal identitet fra for eksempel Ryfylke kan selges i Oslo. Bønder som produserer mat med identitet for et lokalt eller større marked er viktig for lokalsamfunnenes stolt-het og interesse for å drive med matproduksjon. Det er mange eksempler på dette i Europa og jeg tror at det blir viktigere og viktigere i Norge også. Allerede nå har produkter som Rakfisk fra Valdres vist at et enkeltprodukt kan bidra til store ringvirkninger. Og det kommer stadig nye yste- rier som spesialiserer seg på oster basert på gamle oppskrifter fra lokalområdet.
Rogalandsbonden er en viktig ressurs
Leder av Bondelaget Bjarne Und-heim ser helt klart viktigheten av Rogalandsbonden i nasjonal sammenheng. - I denne delen av landet foregår en sjettedel av melkeproduk-sjonen, en femdel av kjøttproduksjonen og en fjerdedel av eggproduksjonen. Det er faktisk få områder i verden hvor det er så tett med husdyr som på Jæren. Ti prosent av landets melkeproduksjon ligger innenfor en radius på 20 kilometer fra Bryne. Dette er helt unikt, sier Undheim
- Imidlertid har vi store utfordringer fremover. Hvis vi fortsatt ønsker et norsk landbruk, med lokal-produsert mat, må rammevilkårene legges tilrette for god drift. I Rogaland har vi stort sett klart det, poengterer Undheim, men faren er at deler av distriktene kan bli liggende ”øde”.
Viktige fiskerihavner
41 prosent av all industrifisk levert i Norge i fjor ble levert til havner i Rogaland. Hovedvekten av dette står Egersund og Karmsund for. Egersund var i 2004, som de foregående år, størst i landet på mottatt mengde fisk med et mottak på nesten 400.000 tonn fisk. Det er 80.000 tonn mer enn Ålesund på andre plass.
Leder av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, er ikke i tvil om fiskeri-næringens betydning i Rogaland og i nasjonal sammenheng.
- Lange tradisjoner og gode fiske-ressurser, samt sentral beliggenhet er store fordeler.
Et allsidig tilbud av leverandør- og servicebedrifter gjør det også attraktivt å lande både hvitfisk og industrifisk i Rogaland. Fra fisker til markedskanal legger man i Rogaland til rette for effektiv distribusjon.
Sammenlignet med andre land spiser vi i Norge mye fisk. Vi kunne nok spist enda mer, sier lederen i Fiskarlaget. Problemet, eller skal vi si utfordringen, ligger i tilbringertjenesten. Forbrukeren må kunne få fersk fisk.
Videreforedling av fisk
Mange klager på at vi ikke foredler fisken nok og at vi utnytter mulighetene dårlig. Reidar Nilsen tror virkeligheten er annerledes. - I Norge, og ikke minst i Rogaland, foredles store mengder, i den grad det å skjære en filè er foredling. Det vi må huske på er at vi må forholde oss til etterspørselen i markedet. Og stort sett er det fersk fisk folk vil ha, poengterer han. - Se for eksempel på laks, der det stort sett selges hel og fersk fisk til forbruker.
Veksthus og hagebruk
Både på Jæren og i Ryfylke ligger veksthusene tett. I Rogaland produseres 86 prosent av alle landets tomater. I løpet av de siste årene har tomatgartnerne i fylket funnet nye bein å stå på. Cherrytomater, cocktail-tomater, klasetomater og plommetomater er blitt svært populære. Videre eksporteres det småplanter av tomat og agurk til gartnerier i våre naboland samt Nederland.
Uten bruk av plantevernmidler
Veksthusgrønnsakene dyrkes så å si uten bruk av plantevern-midler mot skadedyr. Her har gartnerne i Rogaland inn-arbeidet gode rutiner for bruk av rovinsekter. Flere steder har man også tatt i bruk gass til oppvarming av veksthusene.
Streif 2005
I forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen med Sverige har ”Norge 2005” oppfordret distriktene til å være kreative og lage sine egne markeringer.
- I Rogaland satser vi på å vise bredden fra ”matfylket”. Det sier prosjektleder Eli Munkeby Serigstad ved Fylkesmannen i Rogaland. Vi vil vektlegge den endringen som har skjedd med landskapet fra 1800-tallet og frem til i dag. Den gang var landbruket preget av lynghei og husmannsplasser, nød og fattigdom. Kontrastene er store når vi sammenligner med dagens forhold.
Ellers er Rogaland spesiell med den tidlige våren. Gode klimatiske forhold sammen med næringsrik jord, gir gunstige dyrkingsforhold.
Sauen som en rød tråd
- Vi vil la Rogalam gå som en ”hvit tråd” gjennom programmet for 2005. Vi starter med lamming om våren, har fokus på bruk av lam i matrettene på ulike arrangement fra mai til september. Så toppes det hele i høstens vakreste eventyr med sauesanking i Sirdalen, sier Munkeby-Serigstad.
Landets eneste Vitensenter
- Historiske elementer vektlegges i markeringen, og vi har faktisk landets eneste Vitensenter innen landbruk. På Vitensenteret kan man oppleve og selv prøve landbruksredskaper, slik bøndene gjorde for 100 år siden. Her kan besøkende også se utviklingen frem til i dag. Det er spennende, sier en oppglødd prosjektleder.
Rogaland er et av landets viktigste fylker innen landbruk og fiske. Med stor produksjon av kjøtt, to av landets mest sentrale fiskerihavner, utstrakt foredling av primærprodukter og stor gartnerivirksomhet kan vi trygt si at Rogaland er Norges matfat.
Av Tore Svanes
- Rogaland er et viktig fylke i matsammenheng, sier landbruksminister Lars Sponheim.
|
|||||||||||||||||||||||||
